Med tanke på miljøet, valgte vi å tilbringe den 13 timer lange kjøreturen på buss. Først gikk turen med sørlandsekspressen fra Harebakken til Oslo. På bussen støtet jeg borti en rar dame, som snakket så høyt i telefonen at hele bussen hørte det. Hun sa ting som: "MAT!!" og "Jeg hører deg ikke!" enda jeg, som satt med hodet dypt inne i musikken, hørte alt den rare mannen i andre enden av telefonen sa. Hun hadde også med seg et lite, men akk så irriterende barn. "Hun sover nå!", sa mora i telfonen, så høyt at hun klarte å røske sitt barn ut av drømmeland, og deretter begynne å gråte. I begynnelsen lo alle på bussen av henne, og pekte, men etterhvert ble barnegråt og telefonsnakking irriterende, og folk tok til å sende henne skråe blikk, og fryse henne ut på den gode gammeldagse måten. Da vi kom til Oslo, var klokken halv elleve på kvelden. Bussen videre til Stryn, gikk halv 12. Det var derfor tid til å se seg litt rundt på alle de rare menneskene som holder til på busstasjonen i Oslo.
Turen videre gikk rimelig knirketfritt, sett bort fra et fjortiss-par som satt foran meg i bussen og skulle lage sikle og smattelyder i trynet på hverandre, bare for å hindre meg i å sove.
Jeg kunne sikkert skrevet like fyldig om de andre dagene, men det gidder hverken jeg eller dere å lese etterpå, så her er det kort fortalt: Soving, Strikking, Spising, Riding (:(), Basar, Aking, Turgåing, Kaker, Høre bestas historier mange ganger, Slækking, Sløving, Chilling+++
Mer enn dette er det ikke å si.
k0Z fra Leif:)
Random basar-bilde fra google.
1 comment:
du...er det ikke du som er litt redd for hest?
Post a Comment